FUD, FOMO, SHILLING, HODL... Hvor ofte støter du på disse akronymene mens du handler kryptoer?
Det er mye slang i kryptomarkedet som beskriver forskjellige handelsstrategier og markedsfenomener. Som det er tilfellet med ethvert språk, er formålet med kryptosjargong å hjelpe handelsmenn med å kommunisere det grunnleggende på en enklest og raskest mulig måte.
I denne artikkelen vil vi avdekke betydningen bak FUD i krypto og utforske hvordan det forholder seg til andre konsepter i kryptovalutaområdet.
Hvordan begrepet FUD ble til
Begrepet FUD - frykt, usikkerhet og tvil - var coined for å beskrive en villedende markedsføringsstrategi som forvrenger den offentlige opinionen om et konkurrerende selskap, tjeneste, produkt eller teknologi ved å gi falsk informasjon som er ment å fremkalle en ugunstig emosjonell respons fra målgruppen.
Gene Amdahl, en utvikler av storskala datamaskiner, er kreditert med popularisering av ordet i 1975. Han coined begrepet "FUD" for å karakterisere innsatsen fra datidens IBM-selgere for å diskreditere legitimiteten til konkurrentenes produkter ved å få dem til å virke upålitelige.
FUD er et vanlig begrep som brukes i kryptovalutaindustrien for å uttrykke angsten og nølingen som kan oppstå som svar på dårlige nyheter eller en bearish markedsholdning. Spredning av FUD kan undergrave tilliten til et gitt aktivum eller markedet som helhet.
Konseptet bak FUD (frykt, usikkerhet og tvil)
Frykt, usikkerhet og tvil er et begrep som ofte diskuteres på sosiale medier i forbindelse med kryptomarkedet. I hovedsak refererer FUD til den utbredte mistilliten som ofte følger med ethvert nytt gjennombrudd på finansmarkedet som publikum finner forvirrende.
Begrepet FUD refererer til en negativ kollektiv påvirkning som sprer seg raskt, oftest via sosiale medier. Noen ganger er dyster informasjon om markedsutviklingen for en bestemt kryptovaluta som spres via Twitter-kanalen til en innflytelsesrik investor, nok til å påvirke alle andre kryptovalutainvestorer negativt, i enda større grad enn de offisielle faktaene de baserer seg på. Hvis det for eksempel spres rykter om at en eiendels hovedbok er en svindel, kan raskt føre til et kraftig fall i prisen på eiendelen på grunn av panikk.
Denne typen rykter har potensial til å skape frykt, bekymring og tvil hos investorene, selv om de sjelden er basert på den faktiske markedsposisjonen til en valuta. Selv om det er umulig å unngå det helt, må du huske at FUD vanligvis er motivert av følelser snarere enn dokumenterte data og analyser.
Hva med SHILLING, PUMP og DUMP, HODL, SODL...?
Ordet SHILLING er et som umiddelbart kommer opp i tankene når man diskuterer ryktene som sirkulerer om visse coins på kryptovalutamarkedet. Shilling refererer til en situasjon der noen mer erfarne "bjørne" -spillere i kryptovaluta-virksomheten forsettlig presse coins med lav cap på markedet ved å sirkulere falsk informasjon om dem.
Ved å gjøre dette er de kunstig økning (PUMPing) av verdien av den digitale valutaen i spill. Vanligvis retter shilling seg mot uerfarne selgere for å overtale dem til å kjøpe en spesifikk coin. Hvis planen deres fungerer, er det andre trinnet for investoren som bruker shilling å selge (eller DUMP) sine digitale eiendeler for mer penger.
Som man kan se, går denne taktikken med pumping og dumping hånd i hånd med shilling, noe som ytterligere forbedrer FUD og får handelsmenn til å HODL. HODL? Det betyr at det er mer sannsynlig at de "Hang on for Dear Life," noe som betyr at de er mer tilbøyelige til å holde på kryptovalutaene sine til omstendighetene på kryptomarkedet roer seg og ser mer fordelaktige ut.
Det finnes også næringsdrivende som omtales som poseholdere. Faktisk begynner poseholdere med HODLing, dvs. de holder på coins i håp om at de vil stige i verdi. Men når avkastningen på investeringen deres synker til null, bytter de til SODLing, noe som betyr de begynner å selge sin coins.
Når oppstår FUD i krypto?
Hvis prisene faller eller hvis det inntreffer en større hendelse som oppfattes som negativ, kan følelser som frykt og usikkerhet komme til overflaten. Negative hendelser som dette inkluderer markedsresultater som ikke er så gode som forventet, eller å finne ut at en kjent investor har en shortposisjon i en aksje.
Påstandene om at verdien av kryptovalutaer som f.eks. Bitcoin er utsatt for plutselige og dramatiske fall, eller at de hovedsakelig brukes til ulovlige eller kriminelle aktiviteter, er to slike eksempler. Hensikten er å skape tvil, usikkerhet og frykt hos potensielle investorer og gjøre dem så nervøse for markedet at de ikke våger å satse.
I tillegg er pandemier, naturkatastrofer og potensiell statsgjeld eksempler på mer systemiske årsaker til FUD. Jo større potensialet for katastrofe er og jo mer tvetydige konsekvensene er, desto mer sannsynlig er det at noen vil spre FUD om den.
Hvordan kan du beskytte deg mot FUD?
Å bli påvirket av falsk FUD om tilstanden i finansmarkedet kan føre til at den enkelte næringsdrivende handler overilt. Markedsaktører som er fanget i en FUD-bølge, kan bli fristet til å ta irrasjonelle beslutninger, som f.eks. å salg av eiendeler i panikksom følge av å ha hørt eller lest noe som sprer falsk eller villedende informasjon. Sluttresultatet kan lett bli en økonomisk katastrofe.
Til tross for dette kan du slå FUD i krypto ved å gjøre markedsundersøkelser og lese pålitelige kilder i stedet for å falle for clickbait eller villedende nyhetsartikler.
Konklusjon
Mange kryptorelaterte terminologier har fått grep siden lanseringen av Bitcoin, men ideen om at investorers beslutninger kan påvirkes av ting som frykt, usikkerhet og tvil (FUD) er ikke ny.
Det er sant at FUD brukes som en legitim taktikk i mange bransjer, inkludert reklame, kundeservice, PR, politikk og til og med krypto. For dette formål er det sterkeste forsvaret mot frykt, usikkerhet og tvil (FUD) en godt avrundet forståelse av gjeldende markedsforhold og tilhørende risikoer.